fredag 31. juli 2009

Deilige dager på Kos!

Deilige dager på Kos! Vi koser oss med soling og bading, god mat og drikke og hyggelig selskap.

mandag 27. juli 2009

100 innlegg- jeg feirer med å gi bort en gave!

Jeg oppdaga akkurat at jeg har pasert 100 blogginnlegg, og i den annledning vil jeg gi bort en liten gave til en av mine lesere. Hva det blir vet jeg ikke enda, kanskje jeg finner noe fint på ferie, eller så blir det noe hjemmelaget.

For å være med i trekningen av denne gaven legger du igjen en kommentar under her. Skriver du om bloggen min hos deg, og legger igjen en link her hos meg som viser at du har gjort det får du et ekstra lodd. Jeg trekker hvem som får gaven lørdag 8 august.

Mandag er ukens mandagstema

Det er mandag og tid for nytt mandagstema. Ukens tema er Mandag.
For meg er mandag ofte en fridag,siden jeg jobber endel søndager.
Helt ærlig blir ofte mandagen en sløvedag for meg, men jeg prøver å få gjort litt.
Vaske klær f.eks. Nå skal klæra ryddes på plass i skuffer og skap
og noe i en koffert,og så reiser jeg på ferie. :-)
Vi har med oss en data,så forhåpentligvis blir det litt blogging underveis.

søndag 26. juli 2009

Fin i formen- en utfordring

Fin i formen bloggen er en av mine nye favorittblogger. Det er en Inspirasjonsblogg med ideer til formgiving. Og her er det virkelig inspirasjon å hente. Jeg ble helt betatt av bloggen med en gang! Jeg anbefaler alle å ta en tur innom henne.


I dag er det en utfordring i den bloggen. Utfordringen er slik: Utfordringen til deg blir å plukke med et par blomster fra hagen eller grøftekanten, finne fram et par vaser, sette blomstene oppi og så bare nyte de vakre blomstene du har plukket. Det skulle ikke være så vanskelig! Er du heldig dufter kanskje blomstene dine herlig også. Ha en fin søndag! Og husk: "Den som gledes ved lite, har mye å være glad for."
Jeg elsker blomster, og duften av de orange rosene i hagen er helt himmelsk, så denne utfordringen var lett å ta. Dessuten har jeg mer glede av blomstene inne akkurat nå, for det er jo her jeg er, og siden jeg snart reiser på ferie kan jeg vel nyte noen av blomstene inne, for når jeg er tilbake fra ferie er nok disse blomstene ferdigblomstra, men forhåpentligvis er det nye blomstrer som blomstrer når jeg kommer hjem :)
Her er blomstene mine:

SundayChallenge, Fotomorro - HVER SØNDAG fra søndag 26.juli

Fotomorro har startet en ny utfordring.
Utfordringen blir den samme hver uke; DITT UKENS BILDE.Du velger selv hvilket bilde du vil bruke - og skriver litt om hvorfor du har valgt akkurat dette bildet. Det kan være alt ifra en opplevelse, et sted du har vært, noe du så et sted, et dyr, en blomst, et bilde du har redigert helt villt, et herlig bilde du har tatt, et bilde uten mening men med en god historie - ja, du velger helt selv :)

Jeg tar vanligvis ganske mange bilder hver uke, denne uken er det ikke blitt så mange. Det har vært så mye regn, regn er ingen hinder for gode bilder, men det er så mye mer tiltak å komme seg ut, så det har blitt mye strikking og te denne uken. Men noen bilder har det blitt, og jeg endte opp med å velge dette her:

Det får symbolisere alle regndråpene som har komt denne uken, nå pakker jeg snart kofferten og reiser til sol og varme, så neste uke lover jeg et bilde med litt mer varme :)

For flere sunday challange bilder se her

fredag 24. juli 2009

ABC i ord og bilder: U

Vi er kommet til U i ABC en og denne gangen vil jeg UT PÅ TUR. Turen går til Bolivia, som er et U-land. Jeg er så heldig at jeg har vært i Bolivia. Våren 2002 reiste jeg dit aleine med fly, for å besøke noen gode venner som var der som misjonærer. Det var en utrolig tur. Jeg blir aldri ferdig med den, og en ny tur til Bolivia, sammen med mannen, står øverst på ønskelista mi.


Turen min gikk til Cochabamba, der familien jeg besøkte bodde.

Det som gjorde mest inntrykk på turen var nok de mange besøka vi hadde i et prosjekt de var engasjert i. Jeg vil nå ta dere med ut til Chiquicollo, en landsby i Cochobamba. Der drives det et hjelpearbeid for indianerfamilier som har flyttet til byen for å tjene penger, og for mange av dem går det ikke så bra. Arbeidet drives av Quechakvinnen Olga, med hjelp av norske frivillige og penger fra norge. Da jeg var på besøk var det 40 familier som var med i prosjektet. Ca 130 barn. De får hjelp til innkjøp av skolemateriell, leksehjelp, andakt, middag og frukt, helse og hygieneundervinsning, oppfølging av hjem og mammamøter.

Her går vi inn porten til lokalene prosjektet leier. Der inne blir vi møtt av forventningsfulle barn. Glad barn, barn som lengter etter et trygt fang å sitte på, barn som skal få middag for første gang denne uken.. takknemlige og flotte barn!

Her ser dere noe av det som foregår. Først er det leksehjelp, jeg fikke være med på førskolegruppa der de øvde på bokstaver og tall. En av dagene jeg var der delte vi ut litt klær, og før vi gikk hjem var det middag, frukt og vitaminer.
Jeg fikk også være med på hjemmebesøk. Det varierte litt hva vi gjorde. Noen hadde vi med mat, eller ting de trengte til, andre var vi bare innom for å se hvordan det gikk. Noen av disse familiene var triste å besøke. Nøda var stor, og alkoholen ødela mye, men det fantes også gode historier. Historier om familier som klarte seg, som hadde fått seg en liten job, holdt orden og tok vare på barna sine. Elisabeth som jeg holder på bilde over her var en sånn liten solskinshistorie.
Til slutt vil jeg dele en bønn en av jentene i prosjektet ba.
Kjære Gud, takk for at det finnes mennesr som vil hjelpe oss.
Takk for at de har sendt penger så vi kan få det vi trenger for å gå på skole.
Jesus, du ser at vi så gjerne vil klare oss selv, men akkurat nå klarer vi ikke det.
Takk Jesus for at vi slepper å sulte og slepper å bli analfabeter
sånn som mange av foreldra våre.
Pass på oss du, og pass på alle de menneskene som hjelper oss.
Amen
Christina 11-12 år
For flere ABC gå hit

torsdag 23. juli 2009

Himmelen

Utsikt fra verandaen i kveld. Vakkert ikkesant?






tirsdag 21. juli 2009

En blogganbefaling

Jeg bruker mye tid på å lese andres blogger. Jeg koser meg med det, for det er så mange flotte blogger der ute. Mye vakkert å se, og mye inspirasjon å hente.

Noen av de skattene jeg har funnet der ute i bloggverden har jeg lyst å dele med dere.
Kanskje dere har noen blogger dere vil anbefale meg å titte innom?

Bloggen jeg har lyst å anbefale i dag er Miamor sin blogg.

Jeg mister nesten pusten av bildene på bloggen hennes. Jeg syns de er så uendelig vakre!

Og kombinert med de vakre ordene hun skriver, egne eller andres, blir bloggen virkelig verdt et besøk. Hun har en egen evne til å se det vakre i ting vi har rundt oss.


En dør f.eks.

(trykk på bildet så kommer du til innlegget bildet er lånt fra)

eller rust.
(trykk på bildet, så kommer du til innlegget bildet er tatt fra.)

Besøk miamor nå. Jeg garanterer at du får en god opplevelse.
(Miamor, jeg håper du tilgir meg for å ha lånt bildene dine...)

Men du, før du går... har du en blogg å anbefale meg??

mandag 20. juli 2009

Mandagstema: Ferie

Denne ukens mandagstema er ferie. Å jammen er det godt å ha ferie. Seine morgener, late dager, tid til å gjøre ting en skulle ha gjort lenge osv. Nå skal jeg ha noen rolige dager uten spesielle planer, før vi reiser en tur til Kos på ferie

Flere mandagstemabidrag finner du her.

søndag 19. juli 2009

En vakker rose til deg

som en takk for at du leser bloggen min og for alle de koselige kommentarene du legger igjen. Uten noen som vil lese det jeg skriver eller se bildene mine, hadde det ikke vært mye til blogg.
Så takk, denne rosen er til deg.

fredag 17. juli 2009

ABC i ord og bilder: T for trebåt

Trebåt er en båttype laget av (eller hovedsakelig av) treverk. Trebåter blir bygget av trebåtbyggere, eller i noen spesielle tilfeller hjemme som en hobby. (Vår båt er en av dem, bygget av fetteren til svigerfar..) I dag er trebåten en moderne båtkonstruksjon som ofte kombinere flere typer materialer. Det finnes en betydelig antall type trebåter. Snekke, skøyter, seilbåter og motorbåter. Selv om plastbåten er en stor aktør eksisterer det mange trebåter i dag, og noen kan en se på museer som har samlet gamle og spesielle modeller. Kjente trebåter er: Vikingskipene, Fram og Redningsskøyta. Kjente trebåtbyggere: Colin Archer, Johan Anker og Bjarne Aas. I Norge har vi trebåtfestivaler, der de fineste "smykkene" er utstillt.


Er det ikke en fin båt vi har? Mannen har gjort en god jobb denne sommeren med å pusse og stelle den.

tirsdag 14. juli 2009

Mandagstema: Urbant

Ukens tema er urbant. Når jeg tenker urbant, tenker jeg kafèliv og kaffe.
Jeg er ingen kaffidrikker, men når jeg får urban kaffe, som kaffe mocca og kaffe latte så drikker jeg det gjerne :)



Kaffe mocca
Ingredienser:
25 g Mørk sjokolade
Dobbel espresso
2 1/2 dl Helmelk
Sukker Framgangsmåte:
Smelt sjokoladen i vannbad i serveringsglasset. Tilsett espressoen og hell deretter over steamet melt. Melken kan være mindre skummet enn ved cappuccino. Drikken smakes til med sukker. Serveres i et høyt melkeglass.

Flere kaffeoppskrifter finner du her

For flere urbane løsninger av mandagstema, se her.

mandag 13. juli 2009

Overaskelse, familie og gode sommerdager

Det er sommer, det er sol og det var langhelg.. Vi har vært en tur i Øystese. Planen var at vi begge skulle reise nedover på overaskelsesbesøk til min bonusmamma som ble 50 år. Mannen måtte desverre utsette reisen pga jobb, så jeg satt meg på bussen til Bergen, og videre med buss derifra til Øystese. Ingunn hadde invitert noen gjester til et lite hageselskap. Jeg skulle ønske jeg hadde hatt film av det øyeblikket det da det gikk opp for Ingunn at jeg var der. Sånne overaskelser er gøy :)


Selv om hun ikke lenger bor med pappaen min, vil hun alltid være bonusmammaen min <3

Vi hadde avtalt med pappa at vi fikk bo der. Det var kjekt å treffe han også, selv om det ikke ble så mye, for fredag kvelden reiste han til Hellas. Vi reiser etter om litt over 2 uker, og gleder oss til det!


Lørdagen var det tid for mer selskap, og tid for å treffe de to tantebarna. Det er trist at de bor så langt unna, for det skjer så mye mellom hver gang vi treffes, men det var veldig stas å få treffe de igjen nå.
Det ble også tid til å leke litt turister. Her er vi en kveldstur til Gullfiskvatnet.

fredag 10. juli 2009

ABC i ord og bilder: S for skilsmissebarn

Denne gangen har jeg valgt et alvorlig tema som abc nemmelig skilsmisse og skilsmissebarn. Dette er et tema som har opptatt meg mye, fordi jeg selv er skilsmissebarn, og fordi jeg gjennom jobben min treffer mange barn og ungdommer som er det. Og jeg vet at det gjør noe med oss, på godt og vondt. For noen år siden fikk jeg et stipend av IKO for å jobbe med tematikken. Det var spennede og utfordrende. Jeg fikk også gitt ut en artikkel i iko sitt fagblad. Artikkelen heter: Mamma og pappa skal flytte fra hverandre, jeg er skilt. Jeg har også vært ute å reist litt og hatt noen foredrag for kirkelig ansatte og konfirmantforeldre. Dersom noen ønsker å lese noe av det jeg har skrevet er det bare å ta kontakt.






Jeg reiser alene

Skrevet av Ole Paus


jeg reiser alene
jeg flyr over land og by
før kom barna med storken,
men nå tar vi fly
jeg reiser alene
jeg flyr over fjell og fjord
fra mamma i sør til pappa i nord
og under meg er hele jorden
der voksne og småbarn har et hjemmen
hvis du spør meg om hvor jeg bor hen
så er det i SK305

vi reiser alene, en flyvende barnehær
vi er utstyrt med bamser og en koffert med klær
og foran i flyet bor generalen
han fører alle barna fra hjem til hjem
og nede på jorden i terminalen
står mamma eller pappa eller gud vet hvem

jeg reiser alene, stjernene titter frem
de er ganske mange, men vi er flere enn dem
vi er så mange at du vil ikke tro det
og pørseren er min beste venn
også lander vi på en snurrende klode
og spretter vi til himmels igjen

Jeg reiser alene jeg flyr over land og by
før kom barna med storken men nå tar vi fly.


Her er litt av min historie, satt ned på papiret i forbindelse med oppgaven min.

Min historie.
Jeg har selv opplevd 4 samlivsbrudd. En som 3 åring, en som 8 åring, en som 20 åring og sist som 26 åring. Disse 4 opplevelsene har gitt meg mange erfaringer på godt og vondt. En del ser og forstår jeg først nå som jeg er blitt voksen.
Jeg har vært heldig å alltid hatt foreldre som har kunne snakket sammen, noe som har vært med å gjøre livet som skilsmissebarn enklere. Jeg har alltid hatt et godt forhold til begge mine foreldre, og til steforeldre. På mange måter er jeg nok fra det som enkelte ville kalle ”vellykka skilsmisser”. Likevel kjenner jeg at jeg sitter på mange erfaringer som har gitt arr.
Robert Emery sitt utsagn beskriver godt hvordan jeg har det: ”Noen får et sår som aldri blir leget, men selv sår som gror etterlater seg vanligvis arr.” Jeg har nok flere slike arr som jeg alltid må bære med meg. Disse opplevelsene har vært med å forme meg på godt og vondt.

Forhold til foreldre.
Store deler av livet har jeg hatt min pappa lagt borte (Vi på Sørlandet, han i Hardanger) Men jeg vil likevel si jeg har vært heldig, for vi har alltid hatt god kontakt. Vi har alltid vært velkomne dit, hatt vårt eget rom og en naturlig plass i hans familie. Men den fysiske avstanden skaper også en avstand i relasjonen. Han har aldri vært en del av hverdagen, selv om han alltid har vært en del av livet. Vi har ikke hatt de samme kranglene og utfordringene som vi ville hatt om vi bodde sammen. Det blir mer festdager når en først er sammen og en unngår konflikter. Det gjør nok at jeg ikke har et like nært forhold til min far som til min mor.

Stefamilie, mange å være glad i.
Spør du meg om familien min, tenker jeg ofte, ønsker du egentlig å vite dette? Skal jeg ta den enkle utgaven, den om at jeg har 1 søster som jeg bor sammen med, og en halvsøster, eller sannheten. Jeg har 1 søster, en halvsøster hos min far, og 1 eks- stesøster som jeg har hatt i livet mitt siden jeg var 11 år og 2 eks- stebrødre som jeg har hatt i livet mitt siden jeg var 3. Jeg regner dem fortsatt som mine søsken. Har jeg 1 søster, eller har jeg 5 søsken? For meg har det gode med å ha stefamilie vært at jeg har hatt ekstra mange som har vært glad i meg, og ekstra mange å være glad i. Jeg har vært heldig og alltid hatt godt forhold til stefamilien min. Men det vonde har vært sorgen over å miste kontakten med stefamilien. Da tenker jeg særlig på de som i flere år har vært ekstrabesteforeldre, tanter og onkler osv. Stemor eller stefar er det ofte lettere å holde kontakten med, selv om også det blir annerledes når de ikke lenger bor sammen med en av mine foreldre. Særlig på de store dagene i livet er savnet av dem som har vært viktige i livet tydelig.

Erfaringer fra skilsmisse som liten
Som 3 åring var det ikke lett å forstå at pappa ikke var borte for godt, bare hadde flytta. Jeg husker ikke dette, men jeg vet at mamma ikke fikk gå noen plass uten at jeg skulle være med, for hvorfor skulle ikke hun også forsvinne? Det jeg husker, er fra da jeg var i 4-5 års alderen. Jeg husker følelsen av ”redsel” for at mamma skulle dø, eller bli borte mens vi var hos pappa. Og jeg husker den ”konflikten” jeg kunne ha inni meg når vi var hos pappa. Den ene delen av meg som lengta hjem til mamma, og den andre delen av meg som ikke kunne si det, fordi jeg kunne jo ikke såre pappa, han kunne jo tro vi ikke ville være der…

Erfaringer fra skilsmisse som ungdom.
Som tenåring er det den konflikten jeg følte inni meg jeg husker best. Konflikten på innsiden som gikk på om jeg skulle reise på leir med vennene mine i ferien, eller om jeg skulle være hos pappa? Det var jo egentlig pappaferie. Som voksen ser jeg at pappa helt sikkert hadde forstått om jeg snakka med han om det, men det tok lang tid for meg å komme dit at jeg klarte å si det. Det gjorde meg i perioder skikkelig stressa. Som storesøster og tenåring i et hjem i oppløsning, gikk jeg inn i rollen som fredsmekler, ”mor”, den ”voksne”. Det er for mye ansvar for en ungdom, selv om det ikke var noen som forventet at jeg skulle være sånn. Erfaringene som fredsmekler bærer jeg fortsatt med meg, ikke bare som noe positivt. Jeg ser at jeg gjerne unngår å ta noen konflikter jeg burde ta, fordi livet har lært meg å unngå bråk, isteden for å ta ting etter hvert som de oppstår. Jeg vet at jeg i mange av mine ungdomsår rømte fra problemene ved å engasjere meg mye ute. Jeg hadde i en periode aktiviteter hver dag, og mye ansvar der jeg var. Selv om det krevde mye av meg, ble det pusterommet mitt. Jeg ser både gode og dårlige sider ved det. Jeg ble fryktelig sliten av alle aktivitetene, i tillegg til problemene hjemme. Det tok flere år å få tilbake det overskuddet, selv om det kom seg noe når jeg flyttet hjemmefra. Det positive er at det var noen som så meg, som så at jeg kunne noe og utfordret meg positivt. De voksne som var med i alt det jeg engasjerte meg i, var og noen er fortsatt viktige voksenpersoner i livet mitt. En annen ting jeg kjenner på når jeg ser tilbake, er følelsen av å bli brukt som samtalepartner av den voksne. Følelsen av at nei dette orker jeg ikke, men samtidig ikke klarer å si i fra om at dette ikke er rett. En ungdom skal ikke behøve å være de voksnes samtalepartner i en sånn sak! Noen tanker når jeg ser tilbake.. Det jeg ser nå, når jeg ser tilbake, er at jeg virkelig skulle ønske noen hadde snakket med meg om det jeg opplevde. Jeg ser at mine reaksjoner er helt normale. Kanskje kunne jeg hatt en lettere ungdomstid, om noen hadde tatt fra meg litt av ansvaret. Fortalt meg at mine reaksjoner var normale, og tatt fra meg litt av ”ansvaret”. Jeg håper at jeg gjennom min historie og gjennom å formidle noen andre ungdommers stemme kan hjelpe, slik at noen andre får det litt lettere.

Jeg ønsker ikke å framstille det som om jeg har hatt det vondt, for det har jeg stort sett ikke, men jeg ønsker å sette fokus på at selv i de tilsynelatende vellykkede skilsmissene er det vanskelige ting..

mandag 6. juli 2009




"Han maler liljene på engen, og parfyrmerer hvert eneste blad; Hvis han elsker de små blomstene, er jeg sikker på at Han elsker meg."




Tur til Runde


Jeg har en seriøs plan om å få meg en tur opp på Rundefjellet en dag, og vi gjorde et forsøk i dag, men på veien ut møtte vi skodda, og da er det ikke noen vits i å gå på fjellet, så da ble det litt hav, fugle og blomsterbilder istede. Fint det også altså :)












søndag 5. juli 2009

fredag 3. juli 2009

Dagen i dag- den kan bli vår beste dag.

Vår beste dag
Kom og lytt til lyset når det gryr av dag
Solen løfter sin trompet mot munnen.
Lytt til hvite sommerfuglers vingeslag;
Denne dag kan bli vår beste dag!
Stien som vi gikk i går er like ny,
Hemmelig som ved vårt første morgengry;
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kom og lytt til dypet når vi ror mot dag,
Hør, maneten stemmer sine strenger.
Løfterik er tonen i et fiskevak,
Denne dag kan bli vår beste dag!
Fjorden vår er like ny og blå og blank,
Blikket ditt er fritt og ryggen like rank,
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i dag – den kan bli vår beste dag.

Kjære lytt til mørke når vår dag er gått,
Natten nynner over fjerne åser.
Mangt har dagen skjenket oss av stort og smått,
Mer, kan hende, enn vi har forstått,
Månen over tun og tak er like ny,
Men tier stille om vårt neste morgengry.
Mangt skal vi møte – og mangt skal vi mestre
Dagen i morgen skal bli vår beste dag.



Dagen i dag- den skal bli vår beste dag.
Det er den holdningen vi bør møte hver dag med. Tenk hvilke forventninger det skapåer, og hva det gjør med måten vi ser og opplever ting på. Ikke alt vi opplever vil være godt, men med et positivt syn på livet, og en optimistisk forventning, tror jeg det vanskelige også kan bli lettere å takle. Alt vi opplever er med på å forme den vi er. Et vakkert bilde har også mørke partier.
Jeg ønsker å våkne hver morgen og tenke, dagen i dag, den skal bli min beste dag.

ABC i ord og bilder: R

I dag tenkte jeg dere skulle få være med meg på en tur til Runde.
Runde er den sørligste av de store norske fugleøyene. Øya har 160 innbyggere og er en del av offshore- og fiskerikommunen Herøy. Runde er enkelt å finne, det er skiltet dit fra flere av de nærliggende plassene. Og at folk finner det er det ikke tvil om, for det yrer av turister på Runde i sommerhalvåret.



Fram til 1982 var eneste måten å kommes seg til Runde, med båt. Nå er det bygget bro, men skiltet ved brua forteller at brua blir stengt ved sterk vind og stor flo.



Runde er nok mest kjent for fuglene sine, og skattene i havet. Lokalt er de også kjent for et aktivt bygdeliv, og stor sangglede. 17 mai feires uten korps, men med god sang, og juletrefestene er av den trasisjonelle sorten. Varer i timesvis og masse folk, mengder med mat, og mye gang og sang rudt treet.




Det drives også et stor humanitært arbeid i India fra Runde. Herøy village. Herøyfolket har samlet inn penger til en hel liten landsby. Skole og nye hus er noe av det de har fått til.




Men som sagt, de fleste forbinder nok Runde med fulgelivet.



Runde har et unikt artsmangfold - praktisk talt alle de kolonihekkende sjøfuglene våre er representert. Tallrikest er nok turistenes store favoritt: lunden. Vanskelig å telle, der den gjemmer reiret sitt i steinurer og jordhull, men her er mange titusener av par, kanskje hundre tusen.
Krykkja danner den andre kjempekolonien på Runde, med rundt 50 tusen par. Svirrende og skrikende setter de sitt umiskjennelige preg på fuglefjellet. Størst av alle fuglefjellets innbyggere er den eventyrvakre havsula, blendende hvit med oransje strøk over hodet. Kolonien i Rundebranden er størst og eldst i Norge, en av bare ca. 40 havsulekolonier i verden.Tre smakebiter av et overveldende fugleliv. Men her er mer: Sør-Norges eneste lomvikoloni, den eldste og største havhestkolonien i landet, den største ansamling av storjo, landets nest største toppskarvkoloni, alke og teiste, ærfugl og gravand. Ørn, falk og hauk besøker øya på jakt, mens ravnen lever stort på overfloden av egg og unger. Hjorten beiter i bratte lier og på grønne jorder, i havet har vi sel og nise - og fisk til glede for flere enn de fjærkledde.





Kveldstur til Flø