Jeg har lyst å slå et lite slag for adventstiden.
Butikkene har solgt julepynt og juleartikler lenge, og snart er alle butikkvinduene ferdig julepyntet. Julen er en flott tid, men hvor ble det av adventstiden?
Alle fester begynner med forberedelse, og forberedelsene er med å skape forventning.
La adventstiden være en forberedelse og ventetid, og spar det som er spesielt for julen til jul. Ellers er det lett for at vi blir lei julepynten, og julematen og alt som hører jula til, nesten før den får begynt.
Om å skape forventning
Før i tiden var fastetiden en del av det naturlige livet før jul og påske. Den hadde strenge regler både for mat og væremåte. For oss er det kanskje både unaturlig og kanskje heller ikke nødvendig med disse strenge reglene, men vi kan godt bruk adventstiden til å roe ned, som pianolæreren ville ha sagt, demp ned og spill pianissimo før et crescendo. Hold tilbake så du har noe å gi i slutten av strofen, ville sanglæreren sagt.
Hold tilbake og spill pianissimo fra slutten av november, så du kan overgå deg selv til jul.
Jeg har venninner som finner fram julepynten tidlig i desember, men da forsvinner den også tidlig etter julaften. Jeg har valgt å pynte til advent før jeg pynter til jul. Jeg har faktisk kjøpt inn lilla gardiner, men det er selvfølgelig ikke nødvendig. Men kanskje kan en pynte litt til advent også. Mange pynter til advent med å finne fram kransen eller adventsstaken, de lilla lysene og dukene. I vinduene kommer den syvarma lysestakene fram, eller stjernene henges opp.
Adventssymbolene.
Den syvarmede lysestaken og stjernen er gamle symboler som handler om å vente, slik ordet advent egentlig betyr: adventus Domini, Herrens ankomst. Den syvarmede staken er en arv fra jødisk tradisjon, og i kirkene holdes det lysmesser der den høye syvarmede kirkestaken tennes. For hvert lys som tennes leses en profeti, et stykke fra Bibelens gamle testamente. Tekstene forteller om lyset som skal komme og skinne i mørket, og om Det hellige barnet som skal fødes og gi frihet og fred til menneskene. Adventsstjerna er Betlehemsstjerna. Den skal egentlig ha fem spisser. En som peker ned mot stallen, og en som peker mot hvert verdenshjørne.
Mange har også en adventsstake med 4 lilla lys. Hvorfor lilla? Lilla består av like deler rødt og blått. Rødt for blodet, ilden og synden, og blått som er fargen for himmelen og håpet. Den lilla fargen er botens farge, fastefargen både før jul og påske, og den er fargen for forberedelse, anger og forsakelse og samtidig for håp og tilgivelse. Før jeg begynte på denne artikkelen leste jeg hva Kristi Soli Skøyen skriver i sin bok ”En kurv til min datter” om advent. Der forteller hun at hjemme hos dem har de 3 lilla lys og et hvitt. Det hvite lyset er det første lyset, og markerer at 1. søndag i advent er kirkens nyttårsdag og den første dagen i et nytt kirkeår. Hvit er kirkens festfarge, derfor et hvitt lys.
Adventskalenderen
For mange barn er adventskalenderen en viktig del av adventstiden. Noen kjøper sjokoladekalendere, andre små gaver. Jeg vil fortelle litt om el litt annerledes kalender, som kan være i tillegg, eller i stede for de andre kalendrene. Den er det også Kristin Solli Schøien som har lært meg. Hjemme hos dem hang de alltid opp en enkel kurv i taket på kjøkkenet kvelden før første søndag i advent. Hver morgen ligger det noe i kurven som gir dagen et innhold. Noen ting er faste og holder dagene i denne travle tiden fra hverandre, andre ting skulle hjelpe å gjøre juleforberedelsene til en lek. Sammen med sølvpuss og gamle kluter kunne det f. eks ligge en pose seigmenn. Karameller, salmiakk og yatzy betydde at de skulle spille en runde yatzy for å avgjøre hvem som skulle vaske hvilket rom. Når spillet var over skulle alle gjemme fem karameller på de andres rom. Slik kunne en kontrollere at vaskingen ble gjort skikkelig. I boken sin har hun flere gode forslag til hva vi kan fylle kurven med.
Advent er en fin tid å gjøre ting sammen. Det kan være alt det som må gjøres før jul, og det kan være å ta del i en historie sammen. Hele familien samlet foran TV for å se adventskalenderen der, eller samlet rundt en bok. ”Julemysteriet” av Jostein Gaarder, eller Simon Flem Devold sin ”Adventsbok”, for eksempel. Det er ikke så ofte vi tar oss tid til å gjøre slike ting sammen lenger.
Julegavene.
Er du begynt på julegavene? Jeg aner ikke hva jeg skal kjøpe til ”xx” er ord vi ofte hører for tiden. Avisene skriver om at butikkene forventer kjøpsrekord i år også. Hva kjøper en egentlig til den som har alt? De fleste av oss har alt det vi trenger, og mer enn det. Heldigvis er en de siste åra begynt å snakke om alternative julegaver. Kirkens Nødhjelp og etter hvert flere andre organisasjoner lar deg kjøpe geiter og kyllinger, eller du får kjøpt bøker og CD-er der pengene går til et veldedig formål. Ukebladene er begynt å snakke om å gi bort spiselige gaver, og opplevelsesgaver. Vi har nok ting, hvorfor ikke gi bort noe vi kan bruke/spise opp? Tantebarnet ville sikkert bli glad for en tur på kino sammen med deg, bestemor ville bli glad for et gavekort på husvask. Hva med gavekort på en god middag til en du er glad i. Her er det bare fantasien som setter grenser. Et enkelt søk på nettet vil gi deg flere tips til alternative gaver. Det er kjekt både å gi og å få gaver, så det skal vi ikke slutte med, men kanskje trenger vi ikke bli lurt av butikkene til å kjøpe fullt så mange ting vi ikke trenger.
Leit fram historien om julenissen. St Nikolaus biskopen i Myra og les den. (Ivar Skippervold har laget en fin cd med denne historien).
Adventstiden, en god ventetid
Jeg håper ikke du tenker, ”enda mer jeg burde ha gjort”, men at du blir inspirert til å gjøre adventstiden litt annerledes. Du trenger ikke gjøre alt, og kanskje har du andre tradisjoner enn de jeg nevner her. Det viktigste tenker jeg, er at vi tar oss tid til å vente på ham som skal komme, og at vi fyller adventstiden med litt mer en kjøpepress og stress.
Nå tenner vi det første lys, alene må det stå. Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.
Nå tenner vi det andre lys, da kan vi bedre se. Vi venter på at Gud vår far, vil gi sin sønn hit ned.
Nå tenner vi det tredje lys, det er et hellig tall. Vi venter på at kongen vår skal fødes i en stall.
Nå tenner vi det fjerde lys, og natten blir til dag. Nå venter vi på frelseren for alle folkeslag.
Sigurd Muri
Artikkelen skreiv jeg til møre bispedømme sin hjemmeside i 2007.
Kilde: ”En kurv til min datter” av Kristin Solli Schøien, utgitt på Avenir Forlag.
Butikkene har solgt julepynt og juleartikler lenge, og snart er alle butikkvinduene ferdig julepyntet. Julen er en flott tid, men hvor ble det av adventstiden?
Alle fester begynner med forberedelse, og forberedelsene er med å skape forventning.
La adventstiden være en forberedelse og ventetid, og spar det som er spesielt for julen til jul. Ellers er det lett for at vi blir lei julepynten, og julematen og alt som hører jula til, nesten før den får begynt.
Om å skape forventning
Før i tiden var fastetiden en del av det naturlige livet før jul og påske. Den hadde strenge regler både for mat og væremåte. For oss er det kanskje både unaturlig og kanskje heller ikke nødvendig med disse strenge reglene, men vi kan godt bruk adventstiden til å roe ned, som pianolæreren ville ha sagt, demp ned og spill pianissimo før et crescendo. Hold tilbake så du har noe å gi i slutten av strofen, ville sanglæreren sagt.
Hold tilbake og spill pianissimo fra slutten av november, så du kan overgå deg selv til jul.
Jeg har venninner som finner fram julepynten tidlig i desember, men da forsvinner den også tidlig etter julaften. Jeg har valgt å pynte til advent før jeg pynter til jul. Jeg har faktisk kjøpt inn lilla gardiner, men det er selvfølgelig ikke nødvendig. Men kanskje kan en pynte litt til advent også. Mange pynter til advent med å finne fram kransen eller adventsstaken, de lilla lysene og dukene. I vinduene kommer den syvarma lysestakene fram, eller stjernene henges opp.
Adventssymbolene.
Den syvarmede lysestaken og stjernen er gamle symboler som handler om å vente, slik ordet advent egentlig betyr: adventus Domini, Herrens ankomst. Den syvarmede staken er en arv fra jødisk tradisjon, og i kirkene holdes det lysmesser der den høye syvarmede kirkestaken tennes. For hvert lys som tennes leses en profeti, et stykke fra Bibelens gamle testamente. Tekstene forteller om lyset som skal komme og skinne i mørket, og om Det hellige barnet som skal fødes og gi frihet og fred til menneskene. Adventsstjerna er Betlehemsstjerna. Den skal egentlig ha fem spisser. En som peker ned mot stallen, og en som peker mot hvert verdenshjørne.
Mange har også en adventsstake med 4 lilla lys. Hvorfor lilla? Lilla består av like deler rødt og blått. Rødt for blodet, ilden og synden, og blått som er fargen for himmelen og håpet. Den lilla fargen er botens farge, fastefargen både før jul og påske, og den er fargen for forberedelse, anger og forsakelse og samtidig for håp og tilgivelse. Før jeg begynte på denne artikkelen leste jeg hva Kristi Soli Skøyen skriver i sin bok ”En kurv til min datter” om advent. Der forteller hun at hjemme hos dem har de 3 lilla lys og et hvitt. Det hvite lyset er det første lyset, og markerer at 1. søndag i advent er kirkens nyttårsdag og den første dagen i et nytt kirkeår. Hvit er kirkens festfarge, derfor et hvitt lys.
Adventskalenderen
For mange barn er adventskalenderen en viktig del av adventstiden. Noen kjøper sjokoladekalendere, andre små gaver. Jeg vil fortelle litt om el litt annerledes kalender, som kan være i tillegg, eller i stede for de andre kalendrene. Den er det også Kristin Solli Schøien som har lært meg. Hjemme hos dem hang de alltid opp en enkel kurv i taket på kjøkkenet kvelden før første søndag i advent. Hver morgen ligger det noe i kurven som gir dagen et innhold. Noen ting er faste og holder dagene i denne travle tiden fra hverandre, andre ting skulle hjelpe å gjøre juleforberedelsene til en lek. Sammen med sølvpuss og gamle kluter kunne det f. eks ligge en pose seigmenn. Karameller, salmiakk og yatzy betydde at de skulle spille en runde yatzy for å avgjøre hvem som skulle vaske hvilket rom. Når spillet var over skulle alle gjemme fem karameller på de andres rom. Slik kunne en kontrollere at vaskingen ble gjort skikkelig. I boken sin har hun flere gode forslag til hva vi kan fylle kurven med.
Advent er en fin tid å gjøre ting sammen. Det kan være alt det som må gjøres før jul, og det kan være å ta del i en historie sammen. Hele familien samlet foran TV for å se adventskalenderen der, eller samlet rundt en bok. ”Julemysteriet” av Jostein Gaarder, eller Simon Flem Devold sin ”Adventsbok”, for eksempel. Det er ikke så ofte vi tar oss tid til å gjøre slike ting sammen lenger.
Julegavene.
Er du begynt på julegavene? Jeg aner ikke hva jeg skal kjøpe til ”xx” er ord vi ofte hører for tiden. Avisene skriver om at butikkene forventer kjøpsrekord i år også. Hva kjøper en egentlig til den som har alt? De fleste av oss har alt det vi trenger, og mer enn det. Heldigvis er en de siste åra begynt å snakke om alternative julegaver. Kirkens Nødhjelp og etter hvert flere andre organisasjoner lar deg kjøpe geiter og kyllinger, eller du får kjøpt bøker og CD-er der pengene går til et veldedig formål. Ukebladene er begynt å snakke om å gi bort spiselige gaver, og opplevelsesgaver. Vi har nok ting, hvorfor ikke gi bort noe vi kan bruke/spise opp? Tantebarnet ville sikkert bli glad for en tur på kino sammen med deg, bestemor ville bli glad for et gavekort på husvask. Hva med gavekort på en god middag til en du er glad i. Her er det bare fantasien som setter grenser. Et enkelt søk på nettet vil gi deg flere tips til alternative gaver. Det er kjekt både å gi og å få gaver, så det skal vi ikke slutte med, men kanskje trenger vi ikke bli lurt av butikkene til å kjøpe fullt så mange ting vi ikke trenger.
Leit fram historien om julenissen. St Nikolaus biskopen i Myra og les den. (Ivar Skippervold har laget en fin cd med denne historien).
Adventstiden, en god ventetid
Jeg håper ikke du tenker, ”enda mer jeg burde ha gjort”, men at du blir inspirert til å gjøre adventstiden litt annerledes. Du trenger ikke gjøre alt, og kanskje har du andre tradisjoner enn de jeg nevner her. Det viktigste tenker jeg, er at vi tar oss tid til å vente på ham som skal komme, og at vi fyller adventstiden med litt mer en kjøpepress og stress.
Nå tenner vi det første lys, alene må det stå. Vi venter på det lille barn som i en krybbe lå.
Nå tenner vi det andre lys, da kan vi bedre se. Vi venter på at Gud vår far, vil gi sin sønn hit ned.
Nå tenner vi det tredje lys, det er et hellig tall. Vi venter på at kongen vår skal fødes i en stall.
Nå tenner vi det fjerde lys, og natten blir til dag. Nå venter vi på frelseren for alle folkeslag.
Sigurd Muri
Artikkelen skreiv jeg til møre bispedømme sin hjemmeside i 2007.
Kilde: ”En kurv til min datter” av Kristin Solli Schøien, utgitt på Avenir Forlag.
Så fint innlegg! Nå som jeg har blitt "voksen" har jeg faktisk begynt å kose meg i adventstiden. Spiser pepperkaker, hører på julemusikk, sånne ting...uten å stresse. Er fint når man ikke er utslitt på julaften :)
SvarSlettHihi, mannen spurte meg akkurat hvorfar lilla er adventsfargen, så jeg googla for å finne det ut, sånn utover det at det er den liturgiske fargen for advent og faste - og så fant jeg dette blogginnlegget. Husker jeg har lest det før, men ser jeg aldri kommenterte. Fint innlegg! Jeg er så enig i at advent er ei verdifull tid, og at advent helst skal være advent og ikke nesten-jul. Her er det lilla duker, adventsstjerne, adventsstake og masse hvite lys, og så tenker jeg noen flere av englene skal få komme fram snart. Håper du får ei fin adventstid i år også!
SvarSlett