En pustepause

Denne uka har jeg vært på Gran i Hadeland og vært student. En hektisk, utfordrende og spennede uke. Det er lange dager med opplegg fra ni til ni hver dag. Heldigvis har vi en pause hver dag som vi kan bruke til hva vi vil. En av dagene tok jeg med meg kamera ut og gikk meg en tur. (Tur gikk vi hver dag, men kamerat lå vanligvis igjen på rommet..)
På andre siden av veien for Granavolden (kurssenteret vi bor på) er søsterkirkene.( De skal jeg fotografere mer neste gang vi skal til Gran..) To flotte stinkirker fra middelalderen.

Søsterkirkene på Gran er to steinkirker fra middelalderen plassert side ved side på Granavollen i Gran på Hadeland i Oppland fylke. Den største kirken heter Nikolaikirken, og var trolig kirke for Hadeland fylke. Den er bygget før 1200 og har 250 plasser. Den mindre kirken heter Mariakirken, og var trolig kirke for sognet Gran. Mariakirken er bygget før 1150 og er en langkirke med romanske og gotiske stiltrekk med plass til rundt 150 mennesker. Sagnet sier at det var to søstre som var uvenner og måtte ha hver sin kirke, men i middelalderen var det ikke uvanlig at det ble bygget flere kirker tett inntil hverandre, men med forskjellig funksjon.

Etter å ha tatt et bilde av de to kirkene, følger jeg veien nedover til jeg kommer til Steinhuset.

Steinhuset, det eneste bevarte profane middelalderhus i stein på Østlandet, antagelig bygd av presten Bård som hadde Håkon Håkonsson som gjest

Derifra går turen inn i skogen. Fuglene synger, det lukter vår og skog...

...og med et er alle tanker om det som skjer hjemme, og alt vi er blitt utfordret av på denne uka glemt for en liten stund, og jeg bare nyter stillheten, og alt det vakre jeg ser og hører..Takk, Kjære Gud
Kjære Gud, takk for jorda som svever.
Kjære Gud, takk for alt som lever.
Kjære Gud,takk havet og himlen.
Takk kjære Gud at du ser meg i vrimlen.

Du ser meg, når jeg leker og danser.
Du ser meg, når jeg gråter og er lei.
Jeg ser deg, for jeg har mine sanser.
Jeg ser deg, du gir livet til meg

Kjære Gud, takk for jorda som svever.
Kjære Gud, takk for alt som lever.
Kjære Gud,takk havet og himlen.
Takk kjære Gud at du ser meg i vrimlen

Du hører meg, når jeg synger og snakker.
Du hører meg, når jeg sover i min seng.
Jeg hører deg, og nå vil jeg takke.
Jeg hører deg, du er glad i meg

Kjære Gud, takk for jorda som svever.
Kjære Gud, takk for alt som lever.
Kjære Gud,takk havet og himlen.
Takk kjære Gud at du ser meg i vrimlen.
nr 71 i Treklang. T+M: Jan Kay Krystad