I bilen på vei hjem fra jobb i dag sto radioen på. Der var det en reportasje som rørte meg.
Det handlet om Jeanine Vromat som døde for tre år siden, 80 år gammel. Det var ikke det at hun døde, eller hvordan hun døde som rørte meg, men testamentet hun etterlot seg. Jeanine Vromat hadde ingen egen familie, men testamentet inneholdt ca 300 navn på mennesker som hadde krysset hennes veier regelmessig og som hadde vist henne litt vennlighet. Det var bussjåfører, sykepleiere, butikkpersonell, sykkelbud osv. Noen av dem viste hun ikke engang etternavnet på, bare fornavn og tittel! Så advokaten har hatt litt av en detektiv jobb med å finne ut hvem aller er, men nå 3 år etterpå, er alle personene funnet og brev med en sjekk på ca 2000 euro!
For en rørende historie, Beate.
SvarSlettDet er så lite som skal til for å gjøre et annet menneske glad, tusen takk for at nettopp du gjorde det for meg tidigere i uka <3
Så godt å bli minna på .-)
SvarSlettGod helg!
wow! så herlig!! ja, det er så lite som skal til for å gjøre noen glad.. det kan til og med forandre et liv :)
SvarSlett