ABC i ord og bilder: I for IS

I må bare stå for IS. I slekta mi er is en av de store favorittene både til hverdag og fest. Det går ofte ned store mengder, og vi koser oss virkelig med isen vår.

I følge wikipedia har
Spiseis har vært kjent siden oldtiden. Marco Polo (1254-1324) skal ha fortalt fra sine reiser i Kina hvor menneskene i «Østens rike» spiste is 3000 år før Kristus. Også oldtidens grekere og romere, var isspisere; isen var gjerne et høydepunkt i deres legendariske gjestebud. Ved keiser Neros festbord måtte det aldri bli tomt for is, da ble det utrygt for de ansvarlige.
Is var ikke så lett tilgjengelig før i tiden som nå. Hovedingrediensene var is fra breer og snø fra fjellene - i Hellas f.eks. fra toppen av det hellige Olympus-fjellet. Veien til gourmetenes bord var lang og omstendig. Man sikret seg et sommerlager ved å hardstampe is og snø i trekledde jordhull og dekke det til med strå og mandler.
De greske og romerske kokkene laget «iskrem» ved å blande is og snø med kanel, fioler, honning og alle typer tørkede frukter som dadler og fikener. En rett for guder, bokstavelig talt. Mange av disse ingrediensene er fortsatt i daglig bruk.
Samtidig som oldtiden kulturer gikk under, gikk også kunsten å lage is i glemmeboken. Men i middelalderen ble is på nytt en populær rett, noe som en konditor fra Sicilia har fått æren for. Han fant ut hvordan man ved hjelp av salpeter kunne fremstille kunstig is.
Det var melkeforsyningen i Oslo som under navnet Diplom-Is i august 1930 startet sin iskremproduksjon. Kjølingen foregikk til å begynne med ved hjelp av kuldeblanding. Diplom-Is har siden starten vært det ledende varemerke på det norske markedet, med Drammens Is og Hennig Olsen på de følgende plassene etter krigen.
Isvaner har forandret seg gjennom tidene, fra å være et slikkeri man gav barna på varme dager til et næringsmiddel som kan serveres ved nesten alle tilstedninger.

Spis Is, og kos deg, det skal jeg nå :)

For flere I`er, besøk Petunia