Dette har jeg tenkt en del på i det siste. Tror kanskje det begynte en fredag før jul, jeg ble tilfeldigvis sittende å se på barne tv og Jul i svingen.
Det handlet om en av guttene og moren hans, og om hvordan morens redsel for alt, hindret dem begge i å gjøre ting. Helt på slutten av episoden sier denne gutten:
”Har man egentlig noe liv, når en ikke tørr leve det..”
Dette gjorde faktisk så inntrykk på meg at jeg noterte meg det.
(Egentlig er jul i svingen ganske genialt har jeg funne ut, selv om jeg ikke helt fikk julefølelse av å se det, men i de få episodene jeg fikk sett tok de opp mange og viktige spørsmål.. men tilbake til dette med å leve)
Et av mine mål for 2010 er å oftere kjenne at jeg virkelig lever. Men hva er det å kjenne at en lever? Når kjenner jeg det?
Jeg tenker at det å kjenne at en lever kanskje handler om våge å være tilstede i livet, i øyeblikket liksom. La gledene og sorgene komme.
Jeg kjenner bl.annet at jeg lever:
♥ Når jeg kjenner at noen er glad i meg, og når jeg kjenner at jeg virkelig er glad i noen
♥ Når jeg gjør noe jeg egentlig ikke tørr
♥ Når jeg får gjøre jobben min med hele meg
♥ Når jeg er sammen med gode venner og kan kjenne at nå er jeg helt trygg, kan slappe helt av, å bare være, eller leite fram bølla i meg.
♥ Når jeg smiler både inni og utenpå
Det handlet om en av guttene og moren hans, og om hvordan morens redsel for alt, hindret dem begge i å gjøre ting. Helt på slutten av episoden sier denne gutten:
”Har man egentlig noe liv, når en ikke tørr leve det..”
Dette gjorde faktisk så inntrykk på meg at jeg noterte meg det.
(Egentlig er jul i svingen ganske genialt har jeg funne ut, selv om jeg ikke helt fikk julefølelse av å se det, men i de få episodene jeg fikk sett tok de opp mange og viktige spørsmål.. men tilbake til dette med å leve)
Et av mine mål for 2010 er å oftere kjenne at jeg virkelig lever. Men hva er det å kjenne at en lever? Når kjenner jeg det?
Jeg tenker at det å kjenne at en lever kanskje handler om våge å være tilstede i livet, i øyeblikket liksom. La gledene og sorgene komme.
Jeg kjenner bl.annet at jeg lever:
♥ Når jeg kjenner at noen er glad i meg, og når jeg kjenner at jeg virkelig er glad i noen
♥ Når jeg gjør noe jeg egentlig ikke tørr
♥ Når jeg får gjøre jobben min med hele meg
♥ Når jeg er sammen med gode venner og kan kjenne at nå er jeg helt trygg, kan slappe helt av, å bare være, eller leite fram bølla i meg.
♥ Når jeg smiler både inni og utenpå
"Å leve er å gjøre seg selv sårbar. Derfor velger så mange å holde seg i live fremfor å leve." Jan Vincents Johannessen
Når kjenner du at du lever?
:) Hei! Eg oppfordra folk til å glede seg i januar i dag, i innlegget mitt. Eg var så langt frå å nyte livet, at eg ikkje var sikker på om eg orka å prøve å finne lykka igjen. Eg hadde så mykje smerter, og alt var trist og grått. Dette er berre eitt år sidan. Eg valgte å kjempe for lykka. Og som du seier, må ein utfordre seg sjølv, og kanskje gjere ting ein ikkje tør, eller vil... For meg er bloggen ein måte å spre livsglede, og utfordre andre til å gjere det same. Å f.eks. oppsøkje naturen og alt det vakre som finns der. For meg var løysinga i stor grad å kome meg ut av huset, og ut i Guds vakre kreasjonar! Eg har mange mål i 2010, det skumlaste å klatre til topps på Bladet, ein del av ein fjelltopp i Hjørundfjorden/Molladalen på Sunnmøre. Kjenner eg får litt låkt i magen når eg skriv det, men eg trur eg skal klare det! Dette er min måte å bevise at 9 år med sjukdom, ikkje har knekt meg fysisk og psykisk! Så kjem eg meg til topps, med tre prolapsar i rygg og nakke, så er eg uslåeleg :)
SvarSlettHåper 2010 blir eit godt år for deg, der du oppdagar at du kan så mykje meir enn du trudde var mogeleg!
God klem frå Elin :)
Kloke refleksjoner dette,
SvarSletttil ettertanke.
Etter å ha vært syk hele året i fjor,
så har jeg nok endret meg en del...
Er ikke frisk enda, men bedre!
Pga. dette kan jeg f.eks. ikke stå på ski og å være aktiv som folk flest nå under vinteren.
MEN jeg finner glede i så mye annet likevel.
Hver eneste dag opplever jeg øyeblikk som gir meg glede og påfyll.
Fotograferingen er et godt hjelpemiddel, i så måte. Da er jeg i FLYT, og det er en god tilstand.
Jeg har også levd i undertrykkelse under oppveksten,
så i voksen alder har jeg bestemt meg for å ha det fint, og å lage det fint for menneskene rundt meg. Ungene synes at jeg er irriterende glad til tider. ;) Men det motsatte hadde vært mye verre... Hehe.
Jul i svingen såg vi på her, alle sammen dette året. En favoritt.
Ønsker deg et fantastisk og godt år.
Håper det blir gledelig! :)
P.S.
TAKK for kommentarer og gode ord på bloggen min.
Det gleder meg, skal du vite. :))
KLEM.
Linker deg
SvarSlettog kommer innom igjen. :)
Veldig gode tanker du har her. Er helt enig med deg ang jul i svingen. Den er kjempefin også for oss voksne. Har selv hatt perioder da engstelse og bekymring la en demper på mitt liv. Sakte har jeg sluppet taket i disse stengslene og lever mere her og nå, og har det mye, mye bedre. Jeg lever når jeg gleder meg over de små ting.....som solen som lyser på morgenen, tekoppen til dagens avis, kaninen som grynter fra puta si, katten som ligger i halsgropen, fuglen som kvitrer, ekornet som springer over veien, at jeg har varme, lys og vann, at jeg lever i et trygt Norge. Hver dag takker jeg for gleder jeg har og listen blir bare lengre og lengre og gjør at jeg ser nye små hverdagsgleder hver en dag : )
SvarSlettTusen takk for viktg tema! Du er modig, saman med alle kommentarane du har fått... Ein risikerer mykje ved å risikere noko her i livet, men ein risikerer også mykje ved ikkje å risikere noko... Djup den, men god som gull! Ha ein flott etterjulsvinter. Vonar me treffast! Klem
SvarSlettTusen takk for kommentarer kjære dere. Det betyr masse for meg!
SvarSlettJeg kjenner at jeg lever bl.a når jeg våger å gjøre ting jeg har lyst til, men som jeg samtidig er litt redd for. Og jeg kjenner at jeg lever når fireåringen legger armene rundt meg og sier at jeg er den beste i verden.
SvarSlett